Velkommen til bingselva.no
|
Velkommen til bingselva.no
|
|
|
Diverse steder langs Bingselva
n Torvmyr mellom Nævra og Svarverud ¨ Flere tusen m3 torv tatt ut her (ca. 100 m øst for Løken på Modumsiden).¨ Tørket på egne hesjer og transportert til s.k. ”torvhus” ¨ Det var nr. på hvert eneste torvhus (g.nr.?). ¨ Hele Bingen hentet torvstrø her. ¨ Riving v.h.a. en piggvals som ble drevet med bensinmotor til strømmen kom i 1943. ¨ Tidligere var det en river i drift ved Bingen Meieri (ble flyttet hit). ¨ Torvstrøproduksjonen var organisert som et andelslag (Bingen Torvstrøproduksjon). ¨ Produksjonen ved Løken tok slutt først på 1950-tallet.
n Bru ved Brutangen ¨ Dagens bru fra ca. 1968, men det har vært bru her lenge før det. ¨ Brutangen kalles Brua da plassen blir skilt ut som eget bruk i 1787, og det må bety at det har vært bru her fra før den tid.
n Hammerfossen ¨ Hassel Jernverk anla en stangjernshammer (flomhammer) her på 1720-tallet. Denne ble flyttet til Hærebru i Skotselv rundt ca. 1750. Fossen også kalt ”Trossefoss” (ref. bok om Hassel Jernverk)? ¨ Sagbruk på 1800-tallet. Drevet av hvem? Hans Aaby har regnskapsbøker fra dette sagbruket. Kristoffer Jahren (f. 1841) drev med kjøring for sagene i Bingen på 1860-tallet. Da omtales 2 sager oppe i Bingen. Det var Hammarsagen og Sønjusagen. Mange hadde arbeid med å kjøre trelast ned til Skotselv for videre transport derfra. Bl.a. materialene i gamlehuset på Kinnesmyra skjært her. ¨ Brua her ble sanns. bygget 1926 (eller eldre enn 1910?), men ble ombygget i 1931 (bredden mellom brokassene ble utvidet p.g.a. fløtningen). Ny bru på slutten av 1960-tallet? Muligens heller først på 1970-tallet? n Ødegården ¨ Ble anlagt skysstasjon her i.f.m. kjøring av køl til Hassel Jernverk. ¨ Lå like sør for der vegen til Sluten tar av.Ei sag her lå ved oppkjøringen til Sluten. Anders Haare skjærte her (leide saga som hørte til Ødegården).
n Hoppbakke ved Thorud (g.nr. 140, b.nr. 4 og 7) ¨ Eies av Jan Eidal (også kalt Kristoffersplassen, Bårdseplassen?) ¨ Bakken ble kalt Eidalsbakken. ¨ 2 bakker ved hverandre – 50 m i mellom (Syvert Thorud vil skaffe mer info). ¨ Skoleskirenn i 1942 i Thorudbakken. ¨ Den nordre bakken i bruk fram til 1980-tallet. n Thorud – Smedløkka (141/10) ¨ Eies av Erling Thorud ¨ Drevet smie her i gammel tid (i.f.m. flomhammeren i Hammerfossen?). ¨ Smia har ligget mellom Kinnesmyra og Thorud (sørvest for vegen). ¨ I nærheten lå også ei dyregrav (kalt ”Ulvestua”). ¨ Det var også hoppbakke her som var i bruk ut på 1950-åra (kalt Kristiansbakken). ¨ Bakken lå like sør for låven. Ovarennet gikk rett over vegen. ¨ Rennet kalt ”Badsturennet”, ”Gubberennet”, ”Holerennet” (Gerd Fosnæs har film av dette).
n Moløkka ¨ Bingen Skytterlag stiftet i 1891. Alle protokoller gikk tapt i en husbrann i 1934. ¨ Skytebane på Moløkka i mange år, til den ble flyttet til Vestbymoen på slutten av 1940-tallet. På Moløkka var det et skytterhus (ca. 4x8 m, jordgulv) like ved vegen. Det var blinker i avstand 100, 200, 300 og 600 m (rester fortsatt, isolatorer i furuene). ¨ Foruten skytterbane var det fotballbane mellom skytterhuset og 100 m – grava, men fotballen hadde ”vikeplikt” når det var skyting. 60 års-jubileum feiret på Bergheim 1951. ¨ Bingen Ballklubb (BBK) etabl. 1964. Klubbhus her fra 1977 (ferdig da). ¨ Før organisering av idretten møttes barn og ungdom her. Bl.a. fotballkamp mellom Sør-Bingen og Nord-Bingen. ¨ Johan Ristvedt spilte til dans her (kalt ”Klaser’n”). ¨ Fest her nesten hver helg under 2. verdenskrig. ¨ Bingen Idrettslag lagt ned 1948-49. ¨ Sør-Bingen Idrettslag 1920-1934. n Kinnesdammen ¨ Dam i elva rett ned for Moløkka (anlagt av Bingselvens Fellesfløtning). ¨ Skjønnsforretning vedr. denne dammen + Skaarfossdammen 1899 (tinglyst 1917). ¨ Ble etter hvert sprengt bort (når?).
n Kinnes ¨ Gml. bru sanns. bygget ca. 1900. Ny bru 1972 (bygget litt lenger opp enn den gamle). ¨ Ei sag her ble drevet av Anton Sønju og Oluf Lilleaas (rester synlig).
n Biringvad ¨ Vadested her. n Numedalsvad ¨ Vadested i elva rett ned for Sønjuskolen.
n Bingen kapell ¨ Kapellet innviet 22. oktober 1924. ¨ Bingen kirkegård skilt ut fra bruk 180/18 i 1927.
n Bingen telefonsentral ¨ Parsellen skilt ut i 1947. Smedsvingen ¨ Sving i elva nær der Stein Holte bor (Elvehøy). ¨ Skal ha ligget ei smie her.
n Smed-Sønju (180/18) ¨ Skal ha ligget en butikk her (drevet av Gunda og Gustav Hagen før 1930). ¨ Ole Marius Wien drev lanhandel på Sønju 1909-1914. Her? ¨ G.S. Horgen drev ”kjøbmandsforretning” på Sønju (opphørt 1912). Her?
n Bru ved Bingen Meieri ¨ Den gamle bru (lå litt sør for den nye) ble bygget i 1897 (eller før?) (revet 1947). ¨ Brua ble bygget for at bøndene på Eikersiden skulle få levere melk til meieriet til alle årets tider (vegen gikk da opp til Smed-Sønju). ¨ Nybrua (Thorud bru) ble bygget 1935, og vegen bort til Tajet ble da anlagt. Brua ble restaurert og utvidet 1992.
n Bingen Meieri ¨ Første bygning bygget i 1880-årene (1884?) (1 ½ etg. tømmerbygning) (lå omtrent der som hytta til Aagot Johannesen (f. Borgen) ligger. Meieriet drevet v.h.a. vannkraft (vann i ei renne drev en turbin). Har originalt dokument med utkast til ”love” for Bingen Meieri. ¨ Kirsti N. Rødvang var meierske her ved folket. i 1900. Hun ble senere etterfulgt av Gjertrud Østerøen fra Eggedal (ble gift m. Oluf Lilleås). ¨ Skjøte fra Peder Torgersen Thorud til Bingen Meieri for tomt i 1908 (200 kr). ¨ Smørmeieri med kapasitet til å ta i mot ca. 50.000 liter melk årlig. Meieridrift i 1. etg. (separering, kjerning og ysting). Ettervert også butikkdrift. ¨ Fra 1913 er det bevart en kontrakt med Hans E. Lauten som skulle forpakte Bingen Meieri. Aksjonærene forbeholdt seg retten til å bruke møllen ved meieriet samt å benytte turbinen til torvriving (piggvals senere flyttet til mellom Nævra og Svarverud). Styret disponerte meierisalen (fest- og møtesal). ¨ Chr. Svartskuren drev kjøpmandshandel ved Bingen Meieri (opphørt 1921). ¨ Meieriet brant i 1923, og da drev Paul Lia butikk her. Ny bygning ble satt opp samme året litt på sørsiden av den gamle (bygd av Johan Lie i Hesjabråten). ¨ Mellom det nye og det gamle meieriet sto det et ishus (is pakket i sagflis, for kjøling av melk). ¨ Strid om salg i beg. av 1930-tallet til daværende forpakter Olav Borgen. Melkeprodusentene fortsatte å drive meieriet til høsten 1940 (eller midten av 1940-tallet?) da det ble en sammenslutning med Skotselv Meieri. ¨ Olav Borgen overtok når? og etter ham drev datteren Sigrid drev butikk her til ? ¨ Butikkdrift overtatt av Kristoffer Moen som drev butikk fra? til slutten av 1982? n Badstu rett nord for Bingen Meieri ¨ Satt opp av Ingvard Jordet (lafter fra Valdres) etter oppdrag fra Bingen Badstulag (Syvert Thorud har protokoller). ¨ I bruk fra like etter krigen til ut på 1950-tallet. ¨ Badstua var for både menn og kvinner. ¨
n Sønjuhaugen ¨ Olaus O. Westby oppgis å ha drevet landhandel her på Sønju 1905-1907. ¨ Dagens våningshus bygget 1932 (etter brann) med tanke om pensjonatdrift. Drift kun i kort tid. ¨ Erik H. Østerud drev sag her (eget b.nr. kalt sagtomta), og bygget bru over til Modumsida i årene 1938-39 (rett nord for gårdsveg opp til Martha Thorud). Brua tatt av storflommen i 1960. n Bergheim ¨ Grunnen gitt av Jens Ødegård som eide Bergan da (skyldelingsforretning 1932, skjøte 1934 pluss skjøte vedr. ekstra parsell 1963). ¨ Bingen Ungdomslag ville gjerne ha et sted for seg selv, og det ble starten på Bergheim (”lagsavisen” Fram ble påbegynt allerede før1915). ¨ Samfunnshus-lokalet bygget 1935 (1934?). Senere bygget på i 1956. Kjøkkenet utvidet 1964 og diverse ombygging i 1981 (bl.a. ble taket senket, og storsalen kledd). Boret etter vann 1997. ¨ Overdratt til Bingen Ballklubb 1980. ¨ Steinen som Store-Per Hovenga (1791-1876) løftet står her (teksten sier 508 kg, men er veid til 915 kg!).
n Berganskolen ¨ Lå opprinnelig øst for vegen ved bakketoppen like nord for bussgarasjen. ¨ Før det ble det holdt skole i bryggerhuset på Began (bl.a. Anders K. Thorud som var f. 1846 gikk på skole der). ¨ Ble senere flyttet til rett ved Hovengplassen (ca. 1912-1915).
n Bussgarasje ¨ Bygget rett nord for der Ingulv Thorud bor (midten av 1960-tallet?). n Bensinstasjon ved Bergheim ¨ Drevet fra 1950-tallet av Karsten Watnås som drev med rutebilkjøring. ¨ Kona Randi Watnås drev den til 1977. ¨ Johan Watnås kjørte post fra under krigen. ¨ Rutebilkjøring fra slutten av 1940-tallet(?) av Nils Stormoen (Nils Larsen fra før krigen).
n Bergan ¨ Michel Stensrud drev ei flomsag ved Bergan i 1661. Det var også møllebruk der da. ¨ I 1673 omtales både sag og mølle ved Kittilsrød (under Bergan) som øde og forfalne. ¨ Mellom Bergan og Fram-Sønju er det et vadested som heter Hellene.
n Hovenga ¨ Skal visstnok ikke ha vært noe hov her i hedensk tid? ¨ Ei sag nevnes her i 1651. Lauritz Jørgensen på Eiker skal ha eid bl.a. både Hovenga og Klægstad, og hadde på den første av sine gårder bygget opp ei sag som skar 6.000 sagdeler pr. år. Ingen sag nevnt her i 1688. ¨ Også et sagbruk her i nyere tid (støpte pilarer nede ved badeplassen ¨ Teglverk bygget her 1845 (teglbrenning 2 steder, nær der saga sto + oppe v. gården). n Bru over til Stuvsrud ¨ Antakeligvis bygget i 1917. Den ble ødelagt i storflommen i 1960, men ble bygget opp igjen 50-60 m høyere oppe. ¨ Rodedele her i.f.m. fløtningen (Bordvikstripa)
n ”Bingenfoss” ¨ Hvor? ¨ Mattis Sass (på Bragernes) hadde i 1651 ei flomsag på en eiendom han hadde ved ”Bingenfoss” (hvor? ved Stensrud?). Den kunne skjære 4.000 bord (pr. år), og det sises at veien der var ”paricheligere og eventyrligere” enn til saga på Hovenga. Ingen sag nevnes i 1688. ¨ Erik Pedersøn (på Berg, Eiker) sin sag lå ei halv mil ovenfor Mattis sitt sagbruk, og var ei bekkesag som i 1651 nylig var bygget opp (hvor?). Tømmeret til sistnevnte sag skulle kjøpes fra høytliggende skoger som ellers ikke ga inntekt. Ingen sag nevnes i 1688.
n Sag nedenfor Johan Bergan ¨ Drevet av Hans Stensrud som også drev el-verk i Stenskroken (bodde i 2. etg. hos Johan Bergan, hans onkel, bror av Anders Sletten). ¨ Sagstua lå fram til flommen 1960. n Diverse Sønju-Haare ¨ En damstokk omtalt på Adam Sønju sin grunn i 1793. ¨ Ei sag ved Sønju omtalt samtidig som saga ved Hammerfossen (1860-tallet). Hvor? ¨ Peder Haare hadde smie. ¨ Anders Haare hadde sag i Haareplassen. ¨ Ei smie på Nord-Sønju sto rett over vegen for kapellet. ¨ Hoppbakke ved Haare (Haarebakken). I bruk til 1970-tallet (størst i Bingen, ca. 35 m).
n Fogderud (Futerud) ¨ Var ei sag her rundt 1920 (sto i fossen i Gleinebekken bak låven). ¨ Lager av jernbarrer fra eldre jernalder funnet her i august 2001. Barrene fra det 1. funnet (ca. 70 stk.) veide rundt 100g (27-30 cm lange m. hull i den ene enden). Pr. sept. 2001 var det funnet ca. 120 barrer (barrene er av den minste typen man har funnet i Norge).
n Sørli ¨ I 1616 hører vi om Knud Syles sag (lå mest sanns. nær Sørli) som må legges ned i.h.t. nytt reglement. Saga kan ha vært i drift fra 1500-tallet? På samme tid nevnes Anders Syeis sag (ved Sørli? Oluf Leversby sin bygsel og odel, må også legges ned). ¨ I nyere tid skal det ha ligget ei sag ved Sørlibekken eller muligens bare ei kvern (på nedsiden av dagens ferist)? ¨ Ei smie fantes på Sørlie da Hilmersen kom dit. n Vestbymoen ¨ Gammel danseplass nord for bomvegen (i bruk når?). Bl.a. i bruk i.f.m. 17. mai – tilstelninger (første 17. mai – tilstelning i Bingen skal ha vært her). ¨ Skytterbane fra slutten av 1940-tallet (flyttet fra Moløkka på Modumsida). ¨ Flere kølabånner. ¨ Modellflyplass
n Vestby ¨ Ei mølle var i bruk under krigen (ulovlig drift, i låven til Arne Nohre) (Torbjørn Røed drev her). ¨ Ei sag tilhørende Ole Nohre står her fortsatt. ¨ Cato Gjerden har flyttet saga til Olaf Ellefsrud til sin eiendom (i drift i dag). ¨ En bakke kalt Brennabakken her (brenning av teglstein?).
n Vestbyvarden ¨ Ca. 670 m.o.h. ¨ I bruk fra vikingtida (jfr. bl.a. kong Håkon den godes lovpåbud ca. år 950). Skal være tent siste gang rundt 1648 (?, ingen ufred rapportert dette året, så mest sanns. ble den tent siste gang i 1645?) (også tent i 2000). I sin tid sto det vaktstue her oppe. n Vestbymoen ¨ Gammel danseplass nord for bomvegen (i bruk når?). Bl.a. i bruk i.f.m. 17. mai – tilstelninger (første 17. mai – tilstelning i Bingen skal ha vært her). ¨ Skytterbane fra slutten av 1940-tallet (flyttet fra Moløkka på Modumsida). ¨ Flere kølabånner. ¨ Modellflyplass
n Vestby ¨ Ei mølle var i bruk under krigen (ulovlig drift, i låven til Arne Nohre) (Torbjørn Røed drev her). ¨ Ei sag tilhørende Ole Nohre står her fortsatt. ¨ Cato Gjerden har flyttet saga til Olaf Ellefsrud til sin eiendom (i drift i dag). ¨ En bakke kalt Brennabakken her (brenning av teglstein?).
n Vestbyvarden ¨ Ca. 670 m.o.h. ¨ I bruk fra vikingtida (jfr. bl.a. kong Håkon den godes lovpåbud ca. år 950). Skal være tent siste gang rundt 1648 (?, ingen ufred rapportert dette året, så mest sanns. ble den tent siste gang i 1645?) (også tent i 2000). I sin tid sto det vaktstue her oppe. n Ved Stensrudfossen ¨ I 1616 hører vi om at Kjell Ristvedts sag får fortsette sin drift (lå mest sanns. ved Stensrudfossen (saga her kan ha vært i drift fra 1500-tallet?). ¨ I 1688 hører vi fortsatt om ei sag ved Ristvedt. Den produserte 3.400 bord pr. år, og var den klart minste av de omtalte sagene rundt Skotselv. Under Modum omtales ingen sager i Bingen i 1688. ¨ Friedrichsminde Isenkramfabrik anlegges på gården Steinsruds grunn i 1785 (d.v.s. Modumsiden). På det meste var arbeidsstokken oppe i 20 mann. Det var Frantz Neumann som anla fabrikken. I 1801 overdras fabrikken til Hassel Jernverk. En del av de små gårsbrukene blir løst ut av oppsitterne. Det var stangjernhammer og spikerhammer her pluss sagbruk her. ¨ Tegning av Isenkramfabrikken finnes på Blåfargeverket (lar seg ikke eksakt tidfeste). ¨ I 1805 hadde det kommet nye eiere ved Stensrudfossen. Spikerhammeren og stangjernshammeren er nedlagt. Den nye eieren, Christoffer Hansen, bygget ut møllebruk her. ¨ I 1816 er arbeidsstokken ved Isenkramfabrikken redusert til 14 mann. Driften ble antakeligvis innstilt rundt 1850 (?). ¨ Sagdriften fortsetter. ¨ I nyere tid drev Sverre Lia sag på Modumsida (Brufoss Bruk) (brant høsten 1965), mens Røine drev sag på Eikersida (til først på 1960-tallet?). n Diverse Stensrud ¨ Skjenkestue bortenfor der Ola Tobiassen bor (ved pumpehuset). Fra Friedrichsminde-verkets dager. Ei Maria Mortens bodde her og serverte kaffe (nær Brennabakken). ¨ Neumann hadde også bevilling på gjestgiveri ved Stensrud. ¨ Hellik Haugen hadde sag i bekken som kommer fra Dammane og som renner ut v. Borgevad (først vannkraft, deretter dampmaskindrift). Har også vært ei kvern ved denne bekken. ¨ Olaf Ellefsrud drev sag på Stensrud i mange år (fra ca. 1975 til ca. 2000).
n Ristvedt ¨ Fjerdingen som området tilhørte kalt Ristvedt fjerding på 1600-tallet (skilt ut fra Varlo fjerding som området lå under i middelalderen). ¨ Ristvedt eget tingsted på 1600-tallet.
n Skibrek ¨ I Jacob Neumanns tid (d. 1777) fikk Hasselverket 2 spikerhammere på Skibreks grunn (benyttet i flomtid),samt et mursteins- og teglverk (nær Brennabakken?). Spikerhammerne må mest sanns. være en sammenblanding med de ved Stensrud? ¨ I 1807 fikk verket rett til å sette om en steindam i Storemyr (Dammane). Dette var mest sanns. for å effektivisere driften av stangjernhammeren. ¨ Har også vært et ”sodaværk” her. n Slottåsen (Ristvedtkollen) ¨ Her ligger en bygdeborg fra folkevandringstiden (ca. 400 – 500 ekr) (kan også ha vært i bruk tidligere, flere teorier om dette). ¨ Hadde godt utsyn sørover mot bygdeborgen på Murfjell (Holte) og mot vadestedet ved Borgevad. ¨ Iflg. Hans Strøms bok (1784) ble det i presten Grawes tid funnet ei ringbrynje her hvor tre og tre lenker var sammenlenket. Strøm sier videre at et stykke fra denne brynja ennå skulle være å se på gården Ristvedt, men resten var blitt sendt til København for å bli innlemmet i et s.k. ”raritetskabinett”.
n Borgevad ¨ Nedenfor Stensrud/Skibrek. ¨ Navnet tyder klart på at det har vært et gammelt vadested her med tilknytning til Borge-gårdene eller til bygdeborgen på Slottåsen. n Gruvene i Holtefjell ¨ Sagnet om gruvene som Bingsherrene skal ha funnet, drevet og senere skjult (ref. også sagnet om ”sølvkalven på Kongsberg og kua i Holtefjell”). ¨ Bingsherrene skal ha skodd hestene med sølvsko, og man ringte ikke med klokkene i Haug kirke før Bingsherrene nesten var kommet fram. Levde de før eller etter Svartedauden, og hvor kom de fra (Skottland?)? ¨ Sølvgruvedrift i gang på Holtefjell fra 1771 til 1781. Deretter 10 skjerp i drift omkr. 1795 (fordelt på 3 steder, innstilt 1799). Privat drift 1808-1812.
n Holte ¨ Ei grov jernlenke skal ha blitt funnet her i 1730-årene (iflg. Hans strøms bok, 1784). Denne kan ha hatt tilknytning til en mulig gruvedrift i Holtefjell. Den var 70 alen lang og av samme type som ble brukt i gruvene. ¨ På Murfjell innenfor Holte-gårdene finner vi en bygdeborg fra folkevandringstiden. ¨ På 1500-tallet hører vi at flere gårder rundt Skotselv betaler sin skatt i sagbord. Dette gjelder bl.a. Ulleland, Rakkestad og Holte i 1528 (til sammen 20 vannsager omtalt på Eiker da). Hører intet om noen sag ved Holte på 1600-tallet.
n Lobben ¨ Skal ha vært gudehov her i hedensk tid!? ¨ I 1812 hører vi om et teglverk her. n Borge skole ¨ Kretsen strakk seg fra Spitbrua til Vestbymoen. ¨ Bygget i 1877. ¨ I drift til sommerferien 1964. ¨ Barnehage drives der i dag
n Diverse Skotselv ¨ Kloster på Daler i katolsk tid? ¨ Blir kort tid etter 1500 relativt mange sager rundt Skotselv. ¨ I 1649 anlegges Hassel Jernverk (i drift til ca. 1870-tallet) (solgt ved off. auksjon i 1854). ¨ Omkr. 1790 fantes det 6 spikerhammere langs Bingselva (flest ved Skotselv). ¨ Daler teglverk i drift 1874-1928. ¨ Skotselv Cellulosefabrikk etbl. 1888. De kjøper restene av Hassel Jernverk (inkl. sager og vannfallsrettigheter) for 40.000 kr i 1988. ¨ Bakke Meieri etbl. 1871 og omdannet til Skotselv Meieri 1891. Nedlagt 1954 (inngikk da i Drammen Meieri). n Diverse vedr. kirker ¨ I gammel tid måtte man i Bingen enten søke kirke ved Nykirke (Modum) eller ved Haug kirke (Eiker). ¨ Iflg. sagnet skal den første kirken på Eiker ha stått på Berg, men det er usikkert om denne kirken er eldre enn den 1. trekirken ved Haug. Den 1. steinkirken på Haug ble ant. reist omkring midten av 1200-tallet? Den første trekirken kan ha vært bygget på 1000-tallet, og kan ha blitt erstattet av en annen trekirke på 1100-tallet? ¨ Ved Nykirke ble det bygget ei stavkirke omkr. 1300 under gården Biskopsrud (Buskerud) (før det måtte man søke kirke ved Heggen eller Viker). Rep. og ombygget 1663. Ny kirke innviet 1847 (den gamle var revet). ¨ Modum kom til å ligge under biskopen i Hamar og Eiker lå under biskopen i Oslo. ¨ Den første kirken ved Bakke sto ferdig i 1804. Ny kirke ble innviet i 1883 (rett nordøst for den gamle som ble revet) (materialene anvendt til forsamlingshus på Modum som senere brant ned). ¨ Kirken ved Bakke sto ferdig i 1804. Ny kirke ble innviet i 1883 (rett nordøst for den gamle som ble revet) (materialene anvendt til forsamlingshus på Modum som senere brant ned). ¨ Bingen kapell innviet høsten 1924. n Diverse ¨ Vegen på Modumsida i Bingen bygd ca. 1920. Den gikk innom de fleste gårdstun. Oljegrus ca. 1973? ¨ Bingen Kvinneforening startet 1908. ¨ Anders K. Thorud var landpostbud i over 24 år (fra 1894), og sønnen Kristian tok deretter over jobben. ¨ Bingselvens Fellesfløtning etablert i 1874 i Skotselv. Først var det bare Bingselva som var med i det organiserte arbeidet, men fra 1887 kom også bielvene med (felles regelverk godkjent i 1893). Siste fløtningsår var 1969. ¨ Annet?
|
