Velkommen til bingselva.no

Her kommer stoff vedr. gårder og plasser i området.
Under beskrivelsen av Stensrudgårdene finner du  beskrivelsen av Smedsrud.

Steinsrud ligger ca. 100 m .o.h.  I fossen ved Steinsrud bru har det fra gammel tid vært møllebruk og annen virksomhet.  Disse ble drevet v.h.a. vannkraft fra fossen.

Verkseier Frantz Neumann ved Hasselverket kjøpte i 1784 et bruk inntil fossen, og anla her en spikerhammer som ble drevet av fossekraften.  Verket ble senere overtatt av interessentene ved Hasselverket.  Iflg. opplysninger som ble hentet inn i.f.m. matrikkelen av 1801 lå det på den tid en stangjernhammer som årlig smidde 300 a 400 skippund stangjern av råjern som ble kjøpt fra Hasselverket, og en spikerhammer som ble drevet for Hasselverkets egen regning.  Videre ble det smidd et mindre kvantum bolter og ”knipjern”.  Det hele var imidlertid et flombruk som sto på grunn av vannmangel fra november til mars og fra medio juni til medio september.  I disse 6 måneder var egentlig stangjernhammeren det viktigste av verket.  Hva de 4 spikerhammere angikk, uttalte eierne at de på den nærværende tid, da de forente kongeriker hadde fri spikerimport, ikke kunne gjøre regning på synnerlig fordel.  Til verket lå også et møllebruk som var forpaktet bort.  Det inneholdt en siktekvern og en sammals-kvern.  Eierne hadde for den en årlig inntekt på 15 riksdaler.  Stangjernshammeren kunne imidlertid gi 200 riksdaler i fortjeneste og spikerhammeren 150 riksdaler.

I 1805 var det kommet nye eiere ved fossen.  Spikerhammeren og Stangjernshammeren var nedlagt, men den nye eier Christoffer Hansen bygget ut møllebruk.  Han inngikk i 1805 avtale med eieren av gården Jaren om bygging av en dam på Jarens grunn, mot at Jaren når den ble solgt til fremmede skulle ha fri maling for 12 tønner havre årlig, eller 6 ort i penger.I 1922 ble to sammenvokste furuer ved Steinsrudfossen fredet.Gårdens navn er sannsynligvis avledet av navnet Stein, da det her ikke finnes stein i særlig grad.
Hovengplassen må være etter den første bruker av denne plassen, da plassen ikke har ligget til Hovengen.

Det var i 1723 2 bruk under Steinsrud, og i 1887 var det 10 bruksnummer.  Dette skyldtes delvis at tidligere bygselsplasser ved Hammerverket var solgt til selveie.  I 1970 var det 28 bruksnummer.
Navnet ble i 1528 skrevet ”Stensrvd”, og med noen små variasjoner fram til 1887 da den offisielle betegnelse var Steinsrud. Steinsrud var på 1600-tallet krongods med sognepresten på Eiker, Herr Niels, som medeier.
Den sistnevnte delen tilfalt prestebolet på Eiker i 1642.

Den første bruker vi kjenner er Anders fra 1615.  I 1617 het brukeren Tosten, og fra 1621 til 1624 var Brønnild bruker.  Deretter følger Anders Simonsønn, som i 1624 får førstebygsel for 10 riksdaler.
Fra 1636 til 1642 var Iver bruker.  Fra 1652 til 1653 er Mattis Sass bruker.  Dette er et kjent navn fra Modum, og han var antakelig farfar til den senere bondelesmann Mattis Sass.  Den første Mattis Sass var også oppgitt som bruker på Østenengen fra 1661, da som Mattis Sass fra Ringerike.
I 1658 fikk Michel Olssøn ved Skotselven på Eiker førstebygsel for 10 riksdaler.  Han var født i 1616.

I skattemantallet er også oppgitt en rytter, Søren Simonsøn (f. 1630), og en løsgjenger, Olle Perssøn (f. 1638).  Generaltollforvalter Daniel Knoff i Drammen hadde fått kongeskjøte på foring og vissøre i 1668.  Samtidig fikk han overdratt disse rettigheter fra en lang rekke andre gårder i Drammens-vassdraget.  Mads Mælum hadde i 1700 disse avgiftene.
I 1674 fikk Lauritz Jacobssønn på Bragernes kongeskjøte på kronens part.
Hendrich Daniel Knoff som hadde fått kongeskjøte på foring og vissøre i 1668 er oppgitt som bruker i 1675, men det betyr ikke at han har bodd på garden og brukt den i den mening man normalt legger i det.  Nils Brandt på Bragernes overtok som eier i 1681, og året etter (1682) solgte han til den første selveier, Torgeir Pedersøn (1642-1728).  Før hundreåret var ute hadde Torgeir også kjøpt prestegodset til selveie.  Torgeir ble etterfulgt av sønnene Lars og Anders, som driver hver sin halvpart i 1723.
Fra denne oppdelingen kan vi klart følge gårdens oppdeling fram til i dag.

Steinsrud, b.nr. 1 og 2 (sk.mk. 4,78 + 0,65)  

I 1723 ble denne delen overdratt fra Torgeir Pedersøn (se ovenfor) til sønnen Anders Torgersøn (1682-1750).  Anders var gift 1. med Gunvor Christoffersd. (1679-1742), og gift 2. med Karen Madsd. Bjørndalen.  Den eldste sønnen, Herlov Anderssøn (1712-1767), arver garden sammen med sin ett år yngre bror, Ole Anderssøn (1713-1767).  Herlov ble gift med Helle Tronsd. (1726-1764).
Herlov’s sønn, Anders Herlovsøn (1750 – d. etter 1835), overtok begge bruk.  Han solgte imidlertid det ene bruket i 1771 til Torger Jonsøn for 300 spd. (se bruk 3), men beholdt det bruk som senere ble benevnt bruk a på 1 ¼ lispund.  De sådde 4 og avlet 16 tønner, og fødde 1 hest, 2 kyr og 4 sauer her da.  Det var skog til husbruk, og litt til salg.  Anders var gift med Mari Nielsd. (f. 1750).  De hadde 3 døtre.
Det var Helle (f. 1777), Gunhild (f. 1783) og Aase (f. 1791).  Den eldste datteren, Helle, var gift 1. med spikersmed ved Hasselverket, Christian Fredriksøn (1775-1810), og ble gift 2. med Ole Sørensøn.
Sistnevnte overtok bruket i 1818 for 420 riksdaler, samt livøre til Anders som fremdeles levde i 1835.
Ved folketellingen i 1801 finner vi her Anders Herlovsen (50 år) som er gift 1. med Mari Nielsd. (53 år).  Den eldste datteren, Helle Andersd. (24 år), er her sammen med ektemannen, Christian Fridricsen (26 år) (spikersmed).  De har da døtrene Eline (2) og Anne (1).  Helle’s søstre, Gunnil Andersd. (18) og Aase Andersd. (10) bodde her også.
I 1837 overdro Ole og Helle bruket til sin sønn, Anders Olssøn (f. 1818).  Han ble gift med Gunhild Torgersd. (f. 1818 i Sigdal).  Et mindre bruk som var blitt solgt fra ved århundreskiftet var kjøpt tilbake til garden, og Anders Olssøn var fortsatt eier i 1887 av bruk 1 og 2.
Ved folketellingen i 1865 finner vi Anders Olsøn (48 år, f. på Modum) som eier (bruk 424 – bruk 1).  Han er gift med Gunnild Torgersd. (48 år, f. i Sigdal).  3 barn bor her.  Det er Ole Andersøn (26 år), Trine H. Andersd. (22 år) og Andreas Andersøn (19 år).  Alle barna er født på Modum.  Den eldste, Ole, var gift, men hustruen bodde på Eiker da.
I folketellingen i 1865 finner vi også bruk 428 – bruk 2. På dette bruket bodde Anne Olsd. (61 år, f. på Eiker).  Hun var selveier og enke.Hun må være datter av Helle Andersd. og hennes 2. ektemann, Ole Sørensen (se ovenfor).2 barn bodde her.  Det var Johan Olsen (22 år) og Marthe K. Olsd. (25 år).  Begge var ugifte og født på Modum.  De fødde her 2 storfe og 2 sauer.

I 1886-matrikkelen blir bruk 424 til  bruk 1, og bruk 428 blir bruk 2.  Ole Andersen eide begge.I 1905 blir bruket solgt til Jon Jonsen Ingebo (iflg. Modumboka).  Dette må være feil!?????1898 må være riktig.  Dette er oppgitt i Norske Gaardsbruk pluss at ved folketellingen i 1900 finner viJohn Johnsen Ingebo som eier (f. 1854 i Sigdal).  Han var da gift med Beret Olsd. (f. 1869 i Flesberg (Homelisetra)).  De hadde da en sønn, Ole Johnsen (f. 1898 i Sigdal).  I tillegg bodde Anne Olsd. Sønju her (f. 1888 på Øvre Eiker).  Hun ”hjalp hustruen”.
I 1948 var eieren John J. Ingebo (f. 1896).  Han hadde tatt over garden i 1926 etter faren.

Garden hadde da vært i ætta siden 1898.  John var sønn av John Johnsen Ingebo og Berit f. Olsen Homeliseter.  Han ble i 1944 gift med Guri Odden fra Aurdal (f. 1916).  De fikk barna Solveig Bergljot Haugen (f. 1944), Turid Ingebo Ellefsrud (f. 1946), John Olav (f. 1949) og Svein (f. 1953).I 1970 (skjøte fra 1969?) overtok datteren Turid Ingebo Ellefsrud (f. 1946) etter sin far.  Hun ble gift med Olaf Ellefsrud fra Eggedal (f. 1938).  Hun solgte i 1990 til sin bror, Svein Ingebo (f. 1953).  Han ble gift i 1981 med Eli Mojaren fra Flesberg (f. 1957).  Hun er datter av Gudmund Mojaren (f. 1920) og Aslaug Holte (f. 1926).  De har datteren Lindis (f. 1985).

Areal (1990): D. jord 80d, annet jbr.areal 10d, prod. skog 485d, annen utm. 60d.

Stensrud, g.nr. 137, b.nr. 3 og 139, b.nr. 4 (sk.mk. 4,54 + 0,0 +1,57)  
Bruk 3 er deler av det bruket som Anders Herlovsøn i 1771 solgte til Torger Jonsøn. Hans enke overdro det i 1775 til sin halvbror Torger Nielssøn for 400 rdl.  Med i handelen fulgte alt løsøre bortsett fra enkens kirke- og gangklær.
I 1782 fikk så Frantz Neumann ved Hasselverket skjøte på eiendommen og anla her stangjerns- og spikerhammer.  I 1801 var dette bruk b (2 ¼ lispund).  Neumann hadde også bevilling på gjestgiveri på eiendommen.  Gårdens jordveier hadde han latt utparsellere i 7 bruk, hvor verkets arbeidere bodde.
Da Neumann i 1801 overdro eiendommene til Hasselverket for 16.000 riksdaler ble en del av disse parter løst ut av oppsitterne.  Iflg. Modumboka nevner matrikkelen fra 1801 to av disse ved navn.  Den ene er Nils Anderssøn Dagsløv (f. 1751) som er hammersmed ved Isenfabriken og er gift med Åse Malene Christiansdatter.  Den andre er Jacob Pedersøn Quernstrøm (f. 1761) som er smed ved samme fabrikk.  Sistnevnte var gift med Kristine Hansd. (f. 1767).  Videre regnes det opp 3 ikke navngitte husmenn.
Folketellingen i 1801 inneholder mange husholdninger hvor husfaren innehar et yrke i.f.m. industrivirksomheten ved fossen her.  For enkelhets skyld forutsetter vi at alle disse hørte inn under dagens bruk 3.  I såfall får vi følgende husholdninger (inkl. 2 husholdninger nevnt ovenfor (Modumboka)) (alder i parentes) (se også eget avsnitt nedenfor vedr. ”husmenn”):  

Husmannsplass (Nordre Brøndløkken)
Christopher Olssen (30) (gift 1.) (spikersmed)
Malene Nielsd. (28) (gift 1.) (hustru)
Ole Christophersen (3) (sønn)
Kari Christophersd. (1) (datter)  

Aase-Malene Christiansd. (47) (gift 1.) (hustru)
Margrethe Nielsd. (23) (datter) (ugift)
Anders Nielssen (14) (sønn)
Maren Nielsd. (11) (datter)  

Husmannsplass:
Peder Solander (42) (gift 1.) (spigersmed)
Mari Nielsd. (46) (gift 1.) (hustru)
Svend Pedersen (2) (sønn)
Anne Andersd. (19) (tjenestejente) (ugift)  
Husmannsplass (Søndre Svenskerud)
Christopher Hanssen (39) (gift 1.) (hammersmed)
Goro Nielsd. (32) (gift 1.) (hustru)
Hans Christophersen (9) (sønn)
Cathrine Christophersd. (2) (datter)  

Husmannsplass (Søndre Steinsrud?):
Anne Jansd. (40) (enke 1.) (arbeider) (var mannen Eric Dubec?)
Ole Ericsen (18) (ugift) (sønn) (hammersmed)
Eric Ericsen (12) (sønn, bror av Ole)
Malene Larsd. (45) (enke 2.) (legd)
Lars-Peter Jernberg (16) (sønn)
Else Larsd. (13) (datter)  

Husmannsplass & ”pension”
Aleth Jansd. (51) (enke 1.) (husmoder) (pensjonat?)
Karen Johannesd. (14) (datter)
Ole Johannessen (9) (sønn)
Hans-Peter Johannessen (6) (sønn)
Anne Andersd. (22) (ugift) (tjenestejente)
Ole Hanssen (26) (ugift) (tjenestegutt)
Lars Jenssen (67) (enkemann 2.) (forsørges av isenfabrikken)

Ved folketellingen i 1865 finner vi her (bruk 425a og 425c som begge blir bruk 3) Lars Torgersen som selveier (44 år, f. på Modum).  Han er da gift med Sille Olsd. (41 år, f. på Modum). 7 barn er oppitt her da.  Alle har Larsen/Larsd. til etternavn.  Det var Lene K. (21) (ugift), Torger (19) (bestyrte garden), Olaus (14), Helle S. (12), Anton (6), Otto (4) og Laura M. (2).  Alle er født på Modum utenom Helle S. som var født på Eiker.  I tillegg bodde Paul Amundsen (52 år, f. på Eiker) som var møller pluss Trine Olsd. (17 år, f. på Eiker) som var tjenestejente.  De fødde 1 hest, 5 storfe, 7 sauer og 2 griser her da..

I 1886-matrikkelen blir både bruk 425a og 425c til bruk 3.  Eier da var Lars Torgersen Hovengen.

I 1887 ble bruk 3 eid av Lars Torgersen Hofsengen (f. 1822).  Han var gårdbruker og tømmermerker, og var gift med Sille Olsd. (f. 1822).  I 1905 overtok deres sønn, Lauritz Larsen (f. 1867) (iflg. Modumboka).  Nei, dette må være feil!  Allerede i folketellingen i 1900 er Laurits Larsen oppført som eier av bruk 3 og 8 (f. 1867 på Modum).  Han var gårdbruker og tømmermerker.  Han var ugift da.  Hans mor, Sille Marie Olsd. (f. 1825 på Modum) bor her som føderådsenke.  Laurits sin søster, Lise Sofie Larsd. (f. 1872 på Modum) bodde her (ugift), og drev med stell av hus og dyr.  Hun hadde 2 barn da.  Det var Sille Marie Olausd. (f. 1890 på Modum) og Kristian Olaussen (f. 1891 på Øvre Eiker).

I tillegg bodde Olaf Gunvalsen Sæte her (f. 1882 i Hol i Hallingdal).  Han var tjenestegutt.I 1926 overtok Olaf Opsata fra Hallingdal (se nedenfor). Eier i 1948 var Håkon Opsata (f. 1913).  Han hadde tatt over i 1943 etter faren som hadde kjøpt garden i 1926.  Håkon Opsata var sønn av Olaf Opsata (f. 1884) og Haldis f. Slåtto (f. 1879).
Han ble 1952 gift med Kirsti Stormoen fra Øvre Eiker (f. 1912).  Hun er datter av Lauritz Stormoen (f. 1869) og Karen Sørine Stenseth (f. 1883).  De fikk barna Haldis (f. 1954) og Odd Lauritz (f. 1956).
Haldis var i 1990 gift med Håvard Visli.  De har barna Lillian (f. 1978) og Anette (f. 1982).
Garden ble på 1990-tallet solgt til Langørgen.
I 1948-utgaven av Norske Gaardsbruk er det oppgitt at 2 sammenvokste furutrær her var fredet.

Areal (1990): D.jord 75d (leies bort), annet jbr.areal 6d, prod. skog 400d.

Stensrud, b.nr. 4 (sk.mk. 2,14)  
Dette bruket er utgått fra det foran omtalte bruk (bruk 3?).
Dette er bruk 425b i 1865-tellingen.  Andreas Larsen var da eier her (46 år, f. på Modum).
Han var gift med Maren Jakobsd. (33 år, f. på Modum).  De hadde 4 barn her da.  Det var Laurits (8), Kristiane (5), Lisa (3) og Hans J. (1).  Alle er født på Modum og har Andreassøn/Andreasd. til etternavn.
I folketellingen i 1865  finner vi også Stensrudbakken som bruk 425b)?
Her finner vi Lars Olsen (57 år, f. på Modum) som husmann med jord.  Han var gift med Gunnild K. Steffensd. (52 år, f. på Modum).  De har 2 sønner her da.  Det er Andreas Johannesen (11) (er dette hustruens sønn?) og Karl L. Larsen (7). Begge er født på Modum.
Ingen husdyr her da.  De dyrket litt erter og poteter.
I 1886-matrikkelen blir bruk 425b til bruk 4.  Eier her da var Anton Larsen.
I 1887 var eieren Anthon Larsen (f. 1860).
Dette må være sønn av Lars Torgersen under bruk 3?
Se nærmere omtale av senere eierskifter nedenfor.
I folketellingen i 1900 finnes ikke bruk 4?.  Er dette en del av bruk 3 da ?
Eier i 1948 var Jens Ødegård (f. 1878).  Han hadde kjøpt garden i 1936.
Han var sønn av Asle Ødegård fra Sigdal og Anne f. Sluten (Lyngdal).  Han ble gift 1901 med Laura Skatvedt fra Sigdal.  De hadde barna  Andreas, Kristian, Vebjørn, Martha og Knut.
Eieren hadde hatt mange kommunale verv.

Steinsrud, b.nr. 5 (sk.mk. 4,38)
Dette bruket er utgått av den delen av gården som Torger Pedersøn overdro i 1723 til sin annen sønn, Lars Torgersøn (1685-1748) (se også under gårdens fellesomtale).  Dette skjedde samtidig med at broren, Anders Torgersøn, fikk skjøte på nåværende bruk 1 og 2.  Lars Torgersøn var gift 4 ganger, og det er en rekke innviklede skifteoppgjør etter hans avdøde hustruer.

Hans 1. kone var Eli Bjørnsd. (1688-1725) som kom fra Eiker.  Det var hverken sølv, kobber eller tinn i hennes bo, men skifteboken har likevel interessante opplysninger om den alminnelige kvinnedrakt på hennes tid.  Av mer verdifulle gangklær etterlot hun seg ”et rødt sarges skjørt verdsatt til 3 riksdaler, en atlaskes trøye til 3 ort, en sort klædes trøye til 2 ort 12 skilling, et blått skjørt til 1 riksdaler 1ort og en dreiels duk til 1 ort og 12 skilling.

Lars ble ikke sittende lenge som enkemann på Steinsrud.  Året etter (1726) at han hadde mistet sin 1. kone giftet han seg for 2. gang med Guro Iversd. (1694-1727).  Hun døde etter et års ekteskap, og etterlot seg to små døtre.  Det var Eli og Kjersti som var h.h.v. 1 år og 1 måned gamle.  Begge døde etter 3 år, og ble begravet på samme dag.  Guro Iversd. hadde bragt inn i boet en rekke kostbare gjenstander etter datidens standard.  Det var gjenstander av tinn, kobber og messing.  Bl.a. var det 6 gamle og 6 nye tinntallerkner, en tinnflaske, 2 tinnfat, en liten tinnstake, en messing lysestake, ei kobberskål, et kobberspann med tre ein og en kobberkjele.

Lars giftet seg 3. gang i 1728 med Sarka Corneliusd. (1703-1742), og 4. gang med i 1744 med Maren Christoffersd. Dagsrud.  Lars Torgersøn døde i 1748, og hans andel i gården ble av medarvingene overdratt til nest eldste sønn i 1. ekteskap.  Dette var Gunnar Sperbekken som var bosatt ved Hassel Jernverk.  Gunnar har neppe brukt garden selv, og han solgte den i 1768 til Anders Anderssøn Sønju som var gift med Anne Olsd. Stensrud.  Sønnen Lars Gunnarsøn som sto i ferd med å reise til sjøs solgte sin odelsrett for 300 riksdaler.  I 1770 gikk Anders Andersøn falitt, og ved en seinere auksjon gikk gården til Thomas Mogenssøn for 250 riksdaler.  Han var gift med Sophie Nielsd.  Han satt med eiendommen til 1776, da han solgte den til Hans Hansen Nyhus for 344 riksdaler. 
Parten hadde da en en skyld på 2 ½ lispund.  I 1781 ble bruket tatt på odel av Hans Olssøn.

Han ble imidlertid ikke sittende lenge med garden.  Han solgte den igjen til Nils Nilssøn for 490 riksdaler, og i 1797 makeskiftet sistnevnte eiendommen med Christoffer Herlovsøn mot å få plassen Furtehagen.  Han fikk i mellomlag 350 riksdaler.  Furtehagen var verdsatt til 99 riksdaler.
Christoffer Herlovsøn (f. 1760) var en sønnesønn av Anders Torgersøn, som var eier av den annen halvpart av gården i 1708 (se bruk 1 og 2).  Christoffer var gift med Kari Christensd. (1760-1810).

Bruket er i matrikkelen fra 1803 benevnt bruk c, og går senere over til å bli bruk 5.  Her kunne man i 1803 så 3 og avle 12 tønner.  Bruket fødde da 1 hest, 2 kyr og 4 sauer.  Bruket fikk skattehjelp fra plassen Haugen og av Frantz Neumann som hadde spiker- og stangjernshammer i fossen.
Kristoffer og Kari hadde i 1801 3 sønner, Christen (f. 1787), Anders (f. 1794) og Mads (f. 1796), samt 2 døtre, Helle (f. 1785) og Gunhild (f. 1799).  Christoffer er oppgitt til å leve av gårdsdrift og kulldrift.

Dette i.h.t. Modumboka.

Dette stemmer med utskrifter fra folketellingen 1801.  Her finner vi Christopher Herlovsen (41 år) (gift 1.) som gårdbruker (pluss driver med kulldrift).  Hustruen er Cari Christensd. (41 år) (gift 1.).

De har her barna (alle med Christophersen/Christophersd. til etternavn) Helle (16), Christen (14), Anders (7), Mads (5) og Gunnil (2).
I 1823 oppga han gården og overdro den til sønnen Anders Christoffersøn (f. 1794) for 300 spesidaler samt livøre.  I 1835 solgte Anders den videre til sin 2 år yngre bror Mads Christoffersøn for 500 spd.

Ved folketellingen i 1865 er dette bruk 426a.  Som eier finner vi her da Kristoffer Madsen (33 år. f. på Modum).  Han var da gift med Anne K. Johnsd. (28 år, f. på Modum).  De har da sønnen Johan Kristoffersen (2 år, f. på Modum).  Føderådsmannen (eierens far) Mads Kristoffersøn (71 år, f. på Eiker) bodde her sammen med sin hustru (eierens mor), Marthe Gundbjørnsd. (64 år, f. på Eiker).

I tillegg bodde Iver Olsen (31 år, f. på Modum) her sammen med sin familie (benevnt ”indsidder”).
Han var gift med Karine Kristiansd. (26 år, f. på Modum).  De hadde da 3 barn (alle født på Modum og med etternavn Iversen/Iversd.).  Det var Ole (6), Johan K. (4) og Inger K. (1).

De fødde 2 hester, 4 storfe og 4 sauer her i 1865.

Det var sønnen til Kristoffer Madsen, Kristoffer Madsen (f. 1834), som var eier i 1875.  Han var da enkemann med en sønn og to døtre.  Moren, Marthe Gunbjørnsd. (f. i Bakke på Eiker) satt som livørekone på gården da.
I 1886-matrikkelen blir bruk 426a til bruk 5.  Eier her da var Kristoffer Madsen (eide også 426b/6).

Ved folketellingen i 1900 finner vi Kristoffer Madsen som eier (f. 1834 på Modum).  Han var gift (for 2. gang?) med Larine Torgersd. (f. 1841 på Modum).  Ei datter bodde her.  Det var Gunda Lovie Kristoffersd. (f. 1878 på Øvre Eiker).  Hun var ugift og drev med husarbeid.  I tillegg bodde Gunda Pedersd. Myre (f. 1887 på Øvre Eiker).  Hun var bortsatt av sine søsken.

I samme folketelling finner vi plassen Aasen under bruk 5 (se egen omtale nedenfor) pluss ei enslig stue også under bruk 5.  I stua bodde Ole Kristiansen Hovengpladsen (f. 1845 på Modum).  Han ble understøttet av Fattigvesenet.  Hustruen hans var Guri Olsd. (f. 1839 i Vang i Valdres).

Eier i 1948 var Kristian Molandsveen (f. 1898).  Han hadde kjøpt garden i 1916. Han var sønn av Gulbrand Molandsveen og Karine f. Solberg.  Han ble i 1943 gift med Valborg Eriksen (f. 1909).  De har barna Anne Karin Molandsveen Aase (f. 1943), Julie Hildegunn (f. 1946) og Liv Ellen (f. 1949).  Datteren Anne Karin Molandsveen Aase (f. 1943) overtok i 1974 etter faren. Hun ble gift i 1968 med Jon Aase (f. 1940 på Jæren).  Han er sønn av Andreas Aase (f. 1917) og Oline Obrestad (f. 1917).  De har barna Karianne (f. 1972) og Vivian (f. 1974).
Ut på 1990-tallet overtok Ole Kristian Lie, sønn av Julie Hildegunn Molandsveen og Endre Lie.

Areal (1990): D.jord 63d, prod. skog 50d, annen utm. 50d.

Haugsløkbråten (Braathen), b.nr. 6 (sk.mk. 0,35)  

Nils Kittelsen som var sagmester satt som selveier på den tidligere husmannsplassen Haugløkken (1875). I folketellingen for 1865 finner vi ham på bruk 426b.  Han er selveier og er 31 år (f. på Eiker).  Han er gift med Berthe Nilsd. (28 år. f. på Eiker).  De har barna Kristoffer Nilsen (6), Maren K. Nilsd. (4) og Andrine Nilsd. (1).  De 2 eldste er født på Eiker, den yngste på Modum.  I tillegg bodde her Kristiane Nilsd. (17 år, f. på Modum) som er tjenestejente.  De fødde her da 1 hest og 1 ku.

I 1886-matrikkelen blir bruk 426b til bruk 6.  Eier her da var Kristoffer Madsen (eide også 426b/5).

Ved folketellingen i 1900 er Otto Ferdinan Olsen selveier (f. 1861 på Modum).  Han var jordbruker og skomaker.  Han var gift med Bolette Kristensd. f. 1864 på Modum).  Ingen barn er oppgitt.
Her bodde også Jenny Sørine Johansd. (f. 12.08.1899 i vestre Bærum).  Hun var bortsatt av Bærums fattigvesen.

Garden ble i 1942 kjøpt av Andreas J. Ødegård (f. 1902). Han var sønn av Jens Ødegård (f. 1878) og Laura f. Skatvedt som da eide bruk 4 (se under dette bruk). 
Andreas var gift med Helga f. Sønju (f. 1912).  De har barna Inger Lise Letmolie (f. 1947) og Ole-Johnny (f. 1950).  Sønnen Ole-Johnny Ødegård (f. 1950) overtok i 1974 etter sin mor som hadde tatt over etter sin mann.  Ole-Johnny ble gift 1974 med Gerd Marit Jahren fra Øvre Eiker (f. 1953).  Hun er datter av Sigmund N. Jahren (f. 1921) og Mary Synnøve Martinsen (f. 1928).De har barna Geir Andre (f. 1975) og Dag Rune (f. 1977).

Areal (1990): D.jord 8d, prod. skog 8 d, annen utm. 10d.

Stensrud, b.nr. 7 og 13 (sk.mk. 4,98 + ?)  

Dette er en del av det bruk som Frantz Neumann kjøpte i 1782.  Jens Jonsøn fikk løsningsrett på denne eiendommen i 1801, og betalte 638 riksdaler for 2 lispund.I folketellingen for 1801 er det med en selveierplass hvor det bor 2 personer.  Er dette b.nr. 7? I tellingen er det Niels Johnsen (56 år) (gift 1.) (skredder) og hustruen Catrine Tronsd. (60 år) (gift 1.).
Denne eiendommen solgte han året etter (1802) til Christoffer Hanssøn fra Sjåstad i Lier.  Christoffer ble gift med Turid Larsd.  Han satt med eiendommen til 1834 da han overdro den for 1150 spd. til eldste lønn, Hans Christoffersen Valbom (f. 1804) som var gift med Karen Jacobsd. (f. 1822).
Ved folketellingen i 1865 (bruk 427a) finner vi Hans Kristoffersen som eier (62 år, f. på Modum).
Han var gift med Karen Jakobsd. (44 år, f. på Modum).  6 barn bodde her da.  Det var Trine M. (31 ) (ugift),  Johan (23) (ugift, hjelper sin far), Karl M. (18), Kristiane (12), Jakobine (10) og Ellise (4).
Alle har Hansen/Hansd. til etternavn og alle er født på Modum.  De fødde 1 hest, 7 storfe og 6 sauer her da. I 1886-matrikkelen blir bruk 427a til bruk 7.  Eier var Hans Kristoffersen.
Hans Kristoffersen var eier også i 1887.

I folketellingen i 1900 er Karl Hansen selveier (f. 1848 på Modum).  Han var sønn av forrige eier.  Han var gift med Ingeborg Helliksd. (f. 1850 i Flesberg). De hadde 4 barn her da.  Det var Karen (f. 1877), Anne (f. 1878), Hans (f. 1884) og Kristoffer (f. 1889).  Alle er født på Modum, og alle har Karlsen/Karlsd. til etternavn.  De to eldste drev med ”husgjerning”.  Eierens mor, Karen Jakobsd. (f. 1822 på Modum) bodde her som føderådsenke.  I tillegg bodde Ingeborg Jakobsd. her (f. 1822 på Modum).  Hun var fattigunderstøttet av Lier.  Var hun søster av Karen Jacobsd.?

Bruket er iflg. Modumsboka overtatt av sønnen Karl Hansen i  1905 (f. 1848), og i 1923 ble gården overdratt til svigersønnen Ole Sletten (f. 1875).

Eier i 1947 var Ole Sletten (f. 1875).  Han tok over garden i 1923, og da hadde garden vært i ætta i flere ledd.  Han var sønn av Thore Olsen Sletten og Birgit Jonsdatter f. Mykleset.  Han ble 1904 gift med Anne Karlsdatter Stensrud (datter av forrige eier).  Eieren var murmester.  De hadde 5 barn.  Det var Thorkel, Karl, Ole, Ingvald og Borghild.

I 1947 (samme år) overtok sønnen Ole O. Sletten (f. 1909) etter sin far.  Han ble gift med Astrid Lien fra Øvre Eiker (f. 1914).  De har barna Øivind (f. 1945), Torbjørn (f. 1946) og Anne Lise Slethei (f. 1954).  Sønnen Øivind Sletten (f. 1945) overtok i 1974.  Han ble gift 1967 med Grethe Paulsen fra Øvre Eiker (f. 1946).  Hun er datter av Rolf Paulsen (f. 1909) og Else Johannesen (f. 1914).
De har barna Pål (f. 1968) og Else Kari (f. 1972).

Hovengplassen, b.nr. 8 (sk.mk. 1,10)  

Dette er jordene i skråningen ned mot brua over elva til Jahren på Eikersiden.
På dette bruket (bruk 427b) bodde i 1865  Kristian Halvorsen (53 år, f. på Modum).  Han var husmann med jord.  Han var gift med Kari Olsd. (61 år, f. på Modum).  2 barn bodde her.  Det var sønnen Ole Kristiansen (22 år, f. på Modum) (ugift, vedhugger) og datteren Karen Kristansd. (17 år, f. på Modum).  Det var ingen husdyr her, men de dyrket litt bygg og poteter.I 1886-matrikkelen er dette bruk 427b som blir bruk 8.  Eier da var Lars Torgersen Hovengen.
I dag (ca. 1990) eies dette bruket av Svein Nils Jahren (se under Jahren, bruk 179/1 – Øvre Eiker).

 Haugen, b.nr. 9 (sk.mk. 1,37)
Dette var opprinnelig en av gårdens husmannsplasser, som i 1787 var frasolgt hovedbølet for 280 rd.
Se også under husmannsplasser. Her berettes at Ottar Andersøn fra Drolsumeie i 1767 fikk skjøte av Ole Andersøn på Norde Steinsrud på plassen Haugen.  Et kvernfall  fulgte med.
Bruket fødde 2 kyr, sådde 2 og avlet 8 tønner.  Bruket ytet skattehjelp til Christoffer Herlovsøns bruk (bruk 5).  Mads Nielssøn satt på eiendommen i 1803.  Han var f. 1753, og var gift med Tore Olsd. (f. 1755).  De hadde 2 sønner, Nils (f. 1788) og Jørgen (f. 1796) samt 3 døtre, Oline (f. 1790), Mari (f. 1794) og Kari (f. 1800). 
I folketellingen i 1801 finner vi Mads Nielsen (48 år) (gift 1.) som eier av denne selveierplassen.  Hans hustru er Tore Olsd. (46 år) (gift 1.).  De har da sønnene Niels Madssen (13) og Jørgen Madsen (5) og døtrene Oline Madsd. (11), Mari Madsd. (7) og Kari Madsd. (1).
Ole Pedersen (f. 1830 i Bakke) var eier av dette bruket fra ca. 1860.  Han var gift med Randi Pedersd. (f. 1827 i Bakke).
Ved folketellingen i 1865 er dette bruk 429.  Eier er da Ole Pedersen (36 år, f. på Eiker) som er gift med Randi Pedersd. (39 år, f. på Eiker).  Alle barna er født på Modum.  Det er Andreas Eriksen (10) (hennes sønn), Petrine M. Olsd. (4) (deres datter) og Pauline E. Olsd. (2) (deres datter).
Garden fødde da 1 hest, 2 kyr og 3 sauer.
I 1886-matrikkelen er dette bruk 429 som blir bruk 9.  Eiere er Olaus Olsen og Andreas Eriksen.
Bruket var i 1887 (1886?) overtatt av sønnen, Olaus Olsen (f. 1866) og pleiesønnen Andreas Eriksen (f. 1858).
Ved folketellingen i 1900 finner vi Hellik Olsen som eier (f. 1861 i Flesberg).  I tillegg til å være gårdbruker var han hustømmermann.  Han er gift med Berit Tollefsd. (f. 1871 i Nes i Hallingdal).
De hadde ei datter her da.  Det var Beret Birgitte Helliksd. (f. 24.03.1899 på Modum).  I tillegg bodde tjenestejenta Thora Tollefsd. her (f. 1884 i Nes i Hallingdal) (hustruens søster?).
Eier i 1905 var Hellik Olsen.  Han overdro gården i 1926 til Christian Aasen (f. 1898) (se nedenfor).
Eier i 1948 var Christian (Kristian) Åsen (f. 1898).  Han hadde kjøpt garden i 1926.  Han var sønn av Syver Åsen og Randi f. Lim.  Han ble gift 1925 med Birgit Groven fra Skurdalen i Hol (f. 1904).
De hadde barna Syver, Gunnar, Birger Kristian (f. 1933), Ragnar, Magne og Håkon (f. 1948).
Eier i 1970 er Syver Aasen.
Sønnen Birger Kristian Aasen (f. 1933) overtok deretter.  Han ble 1956 gift med Tone Valborg Aasen (f. 1938 i Øvre Eiker).  Hun overtok etter sin mann i 1985.  Hun er datter av Johannes Weum fra Sogn (f. 1902) og Ingeborg Fossen fra Nesbyen (f. 1905). 
De har barna Finn Roar (f. 1957), Liv-Randi (f. 1960), Torbjørn (f. 1962) og Grethe (f. 1972).
I 1990 er Finn-Roar gift med Anne Irene Rølandet, Liv Randi er gift med Ole Ellefsen (barn: Øystein, Stian) og Torbjørn er gift med Elisabet Johansen.

Areal (1990): D.jord 40d (leies bort), prod. skog 100d.

Solheim, b.nr. 18
Garden ble tatt over i 1949 av Karl Johan Bergan (f. 1904). Han tok over etter sin morbror, Hans Karlsen Stensrud.  Han var gift med Hjørdis Midtskogen (f. 1921).
De har sønnen Johan Bergan (f. 1951) som overtar etter sin far i 1975.  Han ble gift 1975 med Ingrid Svendsen fra Karlsøy i Troms (f. 1954).  Hun er datter av Kåre Svendsen (f. 1922) og Signe Lorentsen (f. 1931).  De har barna Wenche (f. 1975) og Karin (f. 1979).

Areal (1990): D.jord 3d, prod. skog 7d, annet areal 2d.  

Steinsrud nedre vannfall, b.nr. 10  
Dette ble skilt fra bruk 4 i 1904.  Anthon L. Steinsrud solgte i 1923 vannfallet til Bingselven Fellesfløtningsforening for 5.000 kr.  Det ble kjøpt tilbake av Sverre Lia i 1967, med erklæring om at medlemmene av fellesfløtningen fortsatt skulle ha rett til å drive tømmer i elva.

 Granli skog, b.nr. 14
Skogen er skilt ut fra bruk 5 i 1916 (sk.mk. 1,30).  Eier ca. 1970 var Arne J. Lie.
Skogen ligger litt inne i Skibrekdalen.  

B.nr. 15 og 16
Dette er skogen innenfor velteplassen i svingen rett sør for Jahren-vegskillet.
Skogen (sk.mk. 2,60) er skilt ut i 1916 og 1917, henholdsvis fra bruk 3 og bruk 8.
Eiere ca. 1970 var Karl Kopland og John Aaby. 
Dagens eiere er Jan Erik Skretteberg og Gro Aaby Haare.

Borgevadstykket, b.nr. 19
Denne eiendommen (sk.mk. 1,04) er utgått fra bruk 5 i 1916 sammen med Granli skog (se b.nr. 14).
Eier ca. 1970 var Theodor R. Borgevad.

Husmenn
I 1723 var det ved Steinsrud en husmannsplass som sådde en kvart tønne havre og hadde litt tømmerskog til husbygging.  Det har imidlertid vært flere husmannsbruk senere, som etter hvert ble solgt til selveie.  Således fikk Ottar Andersøn fra Drolsumeie i 1767 skjøte av Ole Andersøn på Norde Steinsrud på plassen Haugen (se bruk 9).  Et kvernfall  fulgte med.

Herlof Anderssøns arvinger ga i 1768 skjøte på plassen Bråten under Søndre Steinsrud for 160 rd. til Nils Jonsøn.  Gullik Knudsøn fra Krødsherad fikk i 1772 skjøte av Thomas Mogenssøn og Hans Olssøn på et stykke uteng kalt Haugløkken.  Det ble skiftet etter Gullik Knudsens hustru, Kristine Olsd., i 1775, og Gullik solgte 2 år senere (1777) Haugløkken til arbeider ved Koboltverket, Daniel Johansøn.

Jacob Quernstrøm, som er nevnt tidligere som smed ved Isenkramfabrikken, fikk i 1789 skjøte på Stensbergbråten av Johs. Bech.  Han solgte det i 1805 tilbake til Christoffer Hanssøn.

Som nevnt i forbindelse med Frantz Neumanns verk ved Steinsrud parsellerte han ut 7 bruk og ga festeseddel til verkets arbeidere.  Disse er registrert i 1805 etter at Neumann hadde solgt sine eiendommer til Hasselverkets interessenter.
Se også plasser som er tatt med under bruk 3 i.f.m. folketellingen i 1801.
Den foran nevnte Jacob Pedersøn Quernstrøm hadde vestre Haugløkken, Christoffer Olsøn satt på nordre Brøndløkken, Christoffer Hanssøn på søndre Svenskerud (festet her ble avlyst i 1838), John Hagberg satt på nordre Haugløkke, Jørgen Andersøn (Arnessen?) satt på Smedplassen (festet avlest i 1838) og Eric Dubec satt på søndre Steinsrud (avlest 1840). 

Bokholder Hageton fikk feste i 1806 på en part av søndre Steinsrud.  Var dette der som det ble hetende Bokholderhaugen? Ole Bråthen bodde her på 1970-tallet (huset bygd av Sverre Lia like etter 2. verdenskrig)?

I 1829 fikk Lars Peter Larssøn og hustru, samt avkom i 4. ledd bygselsbrev på et jordstykke under Ole Sørensens og Anders Christoffersøns bruk, mot å skjære ett mål korn for hver av dem.

Lars Olsen Klægstad fikk i 1836 bygselsseddel fra Mads Christoffersøn på plassen Hollikbråten.  Bygselssummen var 30 spd.

I 1875 finner vi følgende husmenn:
Skomaker Ole Olsen Stensrud (f. 1831), gift med Gunhild Maria Jacobsd. (f. 1836).
Nils Andersen (f. 1796), gift med Maren Pedersd. (f. 1829).  

I folketellingen for 1865 finner vi Ole Olsen (35 år, f. på Modum) som bygselmann og skomaker i Stensrudeie.  Han var gift med Gunild M. Jakobsd. (30 år, f. på Modum).  De hadde 2 barn da (begge født på Modum).  Det var Otte Færdinand Olsen (5 år) og Johanne Olsd. (8 år).  I tillegge bodde Ellisabet Hansd. her som ”legdslem” (75 år, f. på Modum). Ingen husdyr, bare litt havre og poteter.

I folketellingen for 1900 finner vi samme mann her.  Plassen er kalt Aasen og lå under bruk 5.
Eier er m.a.o. fortsatt Ole Olsen som er bygselsmann og skomaker (f. 1831 på Modum).
Han er fortsatt gift med Gunhild Marie Jakobsd. (f. 1836 på Modum).  Det er notert at hun har vært sinnssvak fra 1866.  Ei datter bor her sammen med sine barn.  Det er Laura Olsd. (f. 1866 på Modum).  Hun var ugift og stelte i huset.  Hun hadde 2 barn.  Det var Olaf Danielsen (f. 1885 på Modum) og Kaia Andersd. (f. 1892 på Modum).  I tillegg bodde Olava Pedersd. Hovengen her (f. 1849 på Modum).  Hun arbeidet med veving.

Vi finner i 1865-tellingen også Nils Andersen i Stensrudengen.  Han var da 68 år (f. på Modum), og var gift med Maren K. Paulsd. (48 år, f. på Modum).  De har 5 barn her da (alle f. på Modum og med Nilsen/Nilsd. som etternavn).  Det var Hans (14), Gunnild M. (12), Andreas (9), Jørgine (6) og Johan (3).  De hadde 2 sauer pluss litt poteter her.

Folketellingen i 1865 / Stensrudsbraaten Hvor?
Her finner vi Karl Johnsen (35 år. f. på Modum) som bygselsmann og snekker.  Han var gift med Dothe Nilsd. (38 år, f. på Modum).  5 barn bodde her da.  Det var Maren K. (15), Nils J. (10), Anne M. (8), Karl J. (5) og Jens K. (2).  De er alle født på Modum, og alle har Karlsen/Karlsd. til etternavn.
De hadde 1 ku her.

Folketelling i 1865 / Stensrud, Borgevad  Hvor?
Her finner vi Gulbrand Haldorsen som bygselsmann (45 år. f. i Sigdal).  Han var gift med Ingeborg K. Nilsd. (36 år, f. på Modum).  De har 6 barn her da.  Det er Anne H. (12), Nekoline (9), Hans J. (7), Karen K. (4), Maren A. (4) (tvillinger) og Gina A. (1).  Alle er født på Modum, og alle har Gulbrandsen/Gulbrandsd. som etternavn.  De hadde ingen husdyr (dyrket bare litt rug og poteter). 
I dag er dette Borgevad slått sammen med Borgevad 136/5 som ligger i Skibrek-området.  

Et minne etter Frantz Neumann er åsen ved Steinsrugårdene som heter Frantzåsen.

Smedsrud (g.nr. 101/b.nr. 1 og 5)

"Niels Riistuedts Bestefader var en Smid oc hand haffde Arfuet en Maanedts græsbeide Af Fiøse i Numedal; af huilchen Aarsag, hand tog en anden Mand med sig, som ogsa vahr en Smed och Oprødede oc Bygte dette pladz, och deraf hafuede det sit Nafn Smit Sætter. Sade saa deri Sætter En tid-lang, och kom da Een Stor Mande Døde, tj Afhendede, de Samme Sætter igien, til de Nummedalshe folk oc Reette Ejere, som det tilforne wahr kommen fra, oh de som siden hafde brugt, Smitsætter til Græds beede, hafde altid betaldt Nummedøl lingerne der for."

Slik ble opphavet til Smedsrud forklart da den store saken om delet mellom Flesberg og Eiker var oppe til rettslig avgjørelse i 1693. Det var Anders Fekjan og Kittil Teigen som bar fram vitnemål om det fra Nils Ristvedt på Eiker, som var "En meget gammel oc bedaget Mand".

Har de omtalte smedene hatt noe med det gamle sagnet om Bingsherrenes sølvgruver i Holtefjell, eller drev de med virksomhet i.f.m. utvinning av myrmalm?
Den "store mannedøden" som omtales i beretningen er sannsynligvis en pest som herjet blant bergfolket på Kongsberg i 1630.
Etter smedenes tid hørte som sagt Smedsrud til numedølingene igjen, og området ble delvis bortleid som beite for gårdene i Bingen. Først ca. 170 år senere ble det fast bosetting her. Ola Rasmussen fra Eiker er den første vi vet om som bofast her. Han giftet seg i 1795, og kalles både Fundseteie og Dokkaeie til etternavn. Fra 1816 da barna gikk for presten er de imidlertid innskrevet med etternavnet Smedsrud eller Smesserud. Ola døde som husmann i 1834. Ut fra folketellingene bodde det ikke folk her verken i 1875 eller 1900. Smedsrud lå fremdeles i skogen som Bache og Gram skilte ut fra Dokka i 1874. De solgte skogen (b.nr. 1) til 3 karer fra Bingen i 1884. Den ene av de, Johannes A. Sønju, løste ut de andre i h.h.v. 1887 og 1890, og ble så eneeier. I 1893 solgte han unna noen vassdrags- og damrettigheter til Skotselv Cellulosefabrikk. I 1912 er Smedsrud skyldsatt som egen eiendom med b.nr. 5, men b.nr. 1 (skogen) ble lagt inntil. I 1906 ble Holtefjell Sanatorium bygget her. Bygningen hadde 3 etasjer med 35-36 rom, og plass til 50 gjester som ble kjørt med hest fra Skotselv.

I 1914 brant bygningen ned. Eiendommen ble solgt på auksjon i 1926 til Erik Hansson Østerud som solgte videre til Alfred Sønju i 1931 (sønn av Johannes). I midten av 1930-åra brant også sidebygningen. Haakon Olav Sønju overtok etter broren. Etter at han døde startet enka, Hjørdis Sønju, gjestgiveri her, og fra 1968 drev hun det stort sett alene. Driften opphørte i 1977.