Foto fra Håreåsen
Etterlysning: Vi ønsker eldre bilder fra skirenn/hopprenn i Bingen. Har du bilder - eller kjenner du noen som har - er vi takknemlig om vi får beskjed. Bildene skal brukes i et hefte.
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6104&s=n Her finnes gammelt stoff vedr. Bingen: Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) Teksten omhandler et salg 18 Marts 1385 vedr. Sønju gård, (Styfningpå Eker) fra Herleik Sigurdssøn til Peter Nikolassøn. Nettstedet ovenfor har flere spennende oppslag, særlig for den som kjenner litt til gammelnorsk!
En nyttig link har du her: http://www.bingen-bk.no/

Mange har spurt om hvem personen var som stod bak Ruuds samlinger. Nå har Jon Mamen sendt oss opplysningene nedenfor, og vi sender en takk for god hjelp! Dette er hentet fra sidene til Statsarkivet på Kongsberg: Kallskapellan i Østre Bærum (1913), Hans Peter Ruud var født på Fiskum i Eiker 31.01.1863. Foreldrene var gårdbruker Ole Ruud og hustru Marie f. Raaen. Han ble cand theol i 1895 og ble personellkapellan i Holt 1896. Så hadde han flere stillinger før han i 1909 ble kallskapellan i Kongsberg og så i 1913 ble kallskapellan i Østre Bærum. Ser ut som han ble lenge der. I boka som kom ut i 1930, står han ennå med den stillingen. Med kjærlighet og interesse for bygda han kom fra, samlet han gjennom et langt liv gårds- og slektsopplysninger om Eiker. Det ble med tiden en voldsom mengde stoff, ofte skrevet med blyant og på små lapper, hvor skriften er svært liten og tettskreven. Lappene er sortert, buntet sammen og arkivert alfabetisk på gårds-/slektsnavn. I tillegg er det egne esker med avskrifter fra pantebøker og kirkebøker m.m. samt en eske med tegninger. Materialet er imidlertid tidkrevende å gå igjennom, men allikevel en god del i bruk på lesesalen.




Østerud-saga. Foto fra Kristoffer Borkholm
Bilde fra huset i Torstykket. Utlånet av Kristoffer Borkholm
Kan hilse. Roar Moen Kan hilse fra barndomsbygda, fra melkerampa med spann, fra nedlagte grendeskoler med lærdom til kvinne og mann Kan hilse ifra den bygda du visste var ekte og sann. Kan hilse fra barndomsbygda med enger og villgras li. Fra skauen opp i mot fjellet med ne`grodde krøttersti. Kan hilse ifra den bygda som engang også var di.	Kan hilse fra nedlagte ekre fra ”Storåsen” gammal og staut, fra slean som ligger på røysa fra havnhagan uten naut. Kan hilse fra gamle bygda der bestefar ekrene braut. Kan hilse fra gamle stallen og krubbas ne` gnagde kant, fra fjøset som sìger i sammen og motvillig sin hvile fant. Ja, hilse fra alt det gamle som engang til bygda deg bant.	Kan hilse fra barndomsbygda, og fra dem som enda bor att: - Trofaste Kari og Ola, og Mons`n, en gjenglemt katt. Kan hilse fra gamlebygda, bortglømt, lita og bratt. Roar Moen
I årets utgave av "Gamle Modum" har Jon Mamen skrevet om moingen, Nils P. Haugen, som ble kongressmann i Washington. I Wikipedias engelskspråklige utgave, regnes Nils P. Haugen som en av de minneverdige personer som stammer fra Modum. Selv om han hadde sine første leveår på Grefstad på Simostranda, merker vi oss at begge foreldrene var fra Stensrud. I samme artikkel finner vi et fyldig minneordet etter hans mor : Mrs. Karen Haugen død. Rids af den gamle Nybyggers strævsomme Liv. Vi anbefaler årets utgave av "Gamle Modum".
Husmannskontrakten til venstre er fra 1846. Den har Kjersti Nævra har videreformidlet til bingselva.no fra Knut Aaby. Kontrakten gjelder plassen Enden. Kontrakten er godt lesbar for den eldre garde av befolkningen, men de yngre må nok ha litt hjelp i oppstarten med lesingen. Vi håper at mange prøver å lese seg gjennom. Klikk på kontrakten - så blir den mer lesevennlig.
Rolf Eng har flere gamle postkort. Bildet over er påstemplet Holtefjeld Sanatorium, Skotselven. Dette stryket lå like nedenfor dammen til Smedsrudvannet.
Torvstrøproduksjon i Bingen. Nedenfor har vi lagt ut 4 fotos fra i høst som viser torvrivervalsen og restene av torvhuset - som ligger flatpakket omkring valsen. Bildet nr. 3 viser restene av en elektrisk kontakt- inntaksboks. Det siste bildet viser tydelige spor på myra etter torvuttaket. Klikk på bildene så blir de større.
Fra en tidligere publikasjon kan vi lese: Torvmyr mellom Nævra og Svarverud.Flere tusen m³ torv tatt ut her (ca. 100 m øst for Løken på Modumsiden). Tørket på egne hesjer og transportert til s.k. ”torvhus”. Det var nr. på hvert eneste torvhus (g.nr.?). Hele Bingen hentet torvstrø her. Riving v.h.a. en piggvals som ble drevet med bensinmotor til strømmen kom i 1943. Tidligere var det en river i drift ved Bingen Meieri (ble flyttet hit). Torvstrøproduksjonen var organisert som et andelslag (Bingen Torvstrøproduksjon). Produksjonen ved Løken tok slutt først på 1950-tallet. I ei kontrakt vedr. Bingen Meieri fra 1913, er nevnt at andelseierne forbeholdt seg retten til å benytte turbinen til torvriveren og mølla ved Meieriet. Torvhuset forsvant antagelig på begynnelsen av 1930-tallet, og "riveren", en piggvals, blei flytta til torvmyra mellom Sververud og Nævra. Der torvriveren nå ligger, kan en lett se restene etter bygningen der maskina var plassert. Tørvhuset lå inntil en oppbygd steinmur. Det vitner om at torva blei kjørt inn i 2.etasje på huset. Torva blei så leda ned i sleden/vogna.