Vår sponsor er:
Østre Ingebo m Flaghylla bakenfor Hytte ved Langtjern Uthus ved Porten Våningshus
Tom Anders inspirerte med en frisk trall på toraderen Gerd Marit, Marianne og Gro koser seg med nista. I hytteveggen: Ingeborg, Hege, Kjersti, Ørjan og Christian Vi lytter til Tom Anders som forteller om Lauvtjernhaugen. Utenfor Porten
Turen til Langtjernhaugen, Porten og Flaghylla ble gjennomført i strålende høstvær. Området vi gikk i lå mellom de to elvene Løken- og Letmolielva. Vel 20 deltakere møtte opp i Østre Ingebo, og Tom Anders Ingebo dro det hele i gang med en frisk trall på toraderen. Det ble nødvendig med en pust i bakken halvveis opp til Langtjern. Etter inntak av drikke, og en matbit ved Langtjern, beså vi restene av Langtjernhaugen. En plass hvor det måtte letes etter djup nok jord til å dyrke poteter.. En familiefar med ansvar for kone og flere barn, skal ha hengt seg i fortvilelse over å ha fått nei på sin bønn om hjelp av fattigforstanderen. Porten var neste mål. Våningshuset og en løe står der fortsatt. Dessverre er låven rast sammen. Av vegetasjonen rundt bygningene der, kunne en forstå at her var jordmonnet mye mer fruktbart enn på Langtjernhaugen. Blant flere ting som ble funnet nær uthuset, var en separator av merket Alfa Laval. Et bogtre fra en hestesele lå også der blant rester av godt brukt fottøy. En isolatorkopp med en enkel ledning fra veggen og ut til en stolpe, vitnet om at de siste som bodde på denne ensomme plassen hadde tilgang til telefon. Videre gikk turen opp og ut til Flaghylla. Den bratte skrenten er godt synlig fra mange plasser nedover i Bingen. Utsikten er meget god. I nord og øst lå Simostranda og Vikersundbakkene, sørover var det lett å finne plasser i Bingen. Mot vest lå ås på ås mot Blefjell. Et vakkert skue. Det ble en innholdsrik tur på godt og vel 5 timer. Det må nevnes at det underveis ble plukket flere kilo med kantarell.
Østerud-saga. Foto fra Kristoffer Borkholm
Bilde fra huset i Torstykket. Utlånet av Kristoffer Borkholm
Kan hilse. Roar Moen Kan hilse fra barndomsbygda, fra melkerampa med spann, fra nedlagte grendeskoler med lærdom til kvinne og mann Kan hilse ifra den bygda du visste var ekte og sann. Kan hilse fra barndomsbygda med enger og villgras li. Fra skauen opp i mot fjellet med ne`grodde krøttersti. Kan hilse ifra den bygda som engang også var di.	Kan hilse fra nedlagte ekre fra ”Storåsen” gammal og staut, fra slean som ligger på røysa fra havn-hagan uten naut. Kan hilse fra gamle bygda der bestefar ekrene braut. Kan hilse fra gamle stallen og krubbas ne` gnagde kant, fra fjøset som sìger i sammen og motvillig sin hvile fant. Ja, hilse fra alt det gamle som engang til bygda deg bant.	Kan hilse fra barndomsbygda, og fra dem som enda bor att: - Trofaste Kari og Ola, og Mons`n, en gjenglemt katt. Kan hilse fra gamlebygda, bortglømt, lita og bratt. Roar Moen
I årets utgave av "Gamle Modum" har Jon Mamen skrevet om moingen, Nils P. Haugen, som ble kongressmann i Washington. I Wikipedias engelskspråklige utgave, regnes Nils P. Haugen som en av de minneverdige personer som stammer fra Modum. Selv om han hadde sine første leveår på Grefstad på Simostranda, merker vi oss at begge foreldrene var fra Stensrud. I samme artikkel finner vi et fyldig minneordet etter hans mor : Mrs. Karen Haugen død. Rids af den gamle Nybyggers strævsomme Liv. Vi anbefaler årets utgave av "Gamle Modum".
Husmannskontrakten til venstre er fra 1846. Den har Kjersti Nævra har videreformidlet til bingselva.no fra Knut Aaby. Kontrakten gjelder plassen Enden. Kontrakten er godt lesbar for den eldre garde av befolkningen, men de yngre må nok ha litt hjelp i oppstarten med lesingen. Vi håper at mange prøver å lese seg gjennom. Klikk på kontrakten - så blir den mer lesevennlig.
Rolf Eng har flere gamle postkort. Bildet over er påstemplet Holtefjeld Sanatorium, Skotselven. Dette stryket lå like nedenfor dammen til Smedsrudvannet.
Torvstrøproduksjon i Bingen. Nedenfor har vi lagt ut 4 fotos fra i høst som viser torvrivervalsen og restene av torvhuset - som ligger flatpakket omkring valsen. Bildet nr. 3 viser restene av en elektrisk kontakt- inntaksboks. Det siste bildet viser tydelige spor på myra etter torvuttaket. Klikk på bildene så blir de større.
Fra en tidligere publikasjon kan vi lese: Torvmyr mellom Nævra og Svarverud.Flere tusen m³ torv tatt ut her (ca. 100 m øst for Løken på Modumsiden). Tørket på egne hesjer og transportert til s.k. ”torvhus”. Det var nr. på hvert eneste torvhus (g.nr.?). Hele Bingen hentet torvstrø her. Riving v.h.a. en piggvals som ble drevet med bensinmotor til strømmen kom i 1943. Tidligere var det en river i drift ved Bingen Meieri (ble flyttet hit). Torvstrøproduksjonen var organisert som et andelslag (Bingen Torvstrøproduksjon). Produksjonen ved Løken tok slutt først på 1950-tallet. I ei kontrakt vedr. Bingen Meieri fra 1913, er nevnt at andelseierne forbeholdt seg retten til å benytte turbinen til torvriveren og mølla ved Meieriet. Torvhuset forsvant antagelig på begynnelsen av 1930-tallet, og "riveren", en piggvals, blei flytta til torvmyra mellom Sververud og Nævra. Der torvriveren nå ligger, kan en lett se restene etter bygningen der maskina var plassert. Tørvhuset lå inntil en oppbygd steinmur. Det vitner om at torva blei kjørt inn i 2.etasje på huset. Torva blei så leda ned i sleden/vogna.